Uskiftet bo
Hva er uskifte eller uskiftet bo?Uskiftet bo kaller vi det når en enke eller enkemann har fått lov av retten til å disponere alt den avdøde ektefellen har etterlatt seg, uten å arve.
De fleste ektefeller har felleseie. Når den ene dør, opphører felleseiet. Da skal felleseiet deles, slik at enken/enkemannen får sin del av det samlede boet og de andre arvingene etter avdøde får sin. For en enke eller enkemann vil en slik deling vanligvis være en stor økonomisk og personlig belastning. For å begrense denne belastningen har vi regler som gir enken eller enkemannen rett til å overta felleseiet som uskiftet bo eller i uskifte, som det også kalles.
En enke eller enkemann har ikke krav på å få overta avdødes særeie uskiftet, med mindre det er bestemt i ektepakt at det skal være adgang til uskifte med særeiet. De andre arvingene står imidlertid fritt til å gå med på uskifte også med særeie.
Hvis avdøde hadde særkullsbarn (barn med noen annen enn sin ektefelle), kan disse kreve at gjenlevende skifter boet.
Hadde avdøde både særkullsbarn og fellesbarn (fellesbarn = barn med ektefellen), kan delvis skifte være aktuelt, altså slik at særkullsbarna får utbetalt sin arv, mens fellesbarna venter med å få sin arv inntil den gjenlevende mor eller far er død. Delvis skifte kan innebære visse juridiske utfordringer. Det gjelder særlig der avdøde hadde med seg formue inn i ekteskapet eller senere har mottatt arv eller gave (skjevdeling). Ring NorJus på 22 555 180 eller send en epost hvis du trenger hjelp til delvis skifte.
Hvis du som særkullsbarn blir bedt om å skrive under på at gjenlevende skal få sitte i uskiftet bo, kan du kontakte NorJus for å få hjelp og råd om hva som er best for deg.
Hvis avdødes særkullsbarn og gjenlevende i fellesskap kontakter NorJus, vil dere få full informasjon samt hjelp og råd om hva som samlet sett er det beste for dere.
En enke eller enkemann som vil sitte i uskiftet bo, må gi beskjed til retten innen 60 dager etter dødsfallet. Skjema for melding om uskiftet bo finner du her.
Reglene om uskiftet bo innebærer i praksis at enken/enkemannen på visse betingelser får beholde alt, altså hele felleseiet (og eventuelt særeiet), og får styre det som om hun eller han var eier av det hele. Først når enken/enkemannen dør, blir arven fordelt på de øvrige arvingene.
Ofte står hele eller halvparten av bolig eller hytte registrert på avdøde. Da bør du som enke/enkemann sørge for å få eiendommen(e) overført på deg. Det gjør du ved å fylle ut hjemmelserklæring og sende den til Kartverket (Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss) sammen med en bekreftet kopi av uskifteattesten.
Hjemmelserklæring for selveid bolig finner du her.
Her finner du hjemmelserklæring for borettslagsleilighet.
Hvis enken/enkemannen vil gifte seg på nytt eller er samboer i to år, må hun/han skifte, altså dele boet (felleseiet) med de øvrige arvingene med mindre de går med på fortsatt uskifte.
Også samboere kan til en viss grad få overta formue uskiftet. Les mer om det her.
Artikler
- Må enken/enkemannen overta avdødes gjeld?
- Kan arvingene nekte enken/enkemannen å sitte i uskiftet bo?
- Min samboer er død. Får jeg overta boet uskiftet?
- Hva lønner seg, å skifte eller å bli sittende i uskiftet bo?
- Hva kan jeg bruke, gi eller testamentere bort når jeg sitter i uskiftet bo?
- Jeg sitter i uskiftet bo og vil skifte uskifteboet. Hva gjør jeg da?
- Jeg sitter i uskiftet bo og vil gifte meg på nytt. Må jeg skifte boet?
- Jeg sitter i uskiftet bo og har fått samboer. Må jeg skifte boet?
- Jeg har fått en stor arv. Går den inn i uskifteboet?