Skriv ut

Min samboer, som hadde barn fra tidligere forhold (særkullsbarn) er død. Hvilke rettigheter har jeg?

Begravelse og gravsted

Med mindre din samboer har gitt skriftlig uttrykk for noe annet, er det du som bestemmer hvordan begravelsen skal være og hvor din samboer skal gravlegges.  Hvis du ikke vil ha ansvar for dette, er det særkullsbarna som skal bestemme.

Gjennomføring av arveoppgjøret

Ingen eller bare små verdier i boet

Det kan hende at din samboer ikke etterlater seg formue av betydning.

Hvis det ikke er formue av betydning, kan en person som stod din samboer nær, gjerne du ta ansvar for av begravelsen og betaling av eventuell gjeld innenfor rammen av det som måtte finnes av penger i boet.  Dette skjer ved at du fyller ut et skjema om dødsbo av liten verdi og leverer til tingretten eller byfogden.  Retten vil da utstede en skifteattest.  Retten gir ikke informasjon til de andre arvingene om dette.  Hvis du vil at de skal bli informert, må du gjøre det selv.

Det er verdier i boet

Hvis det er verdier i boet, skal boet enten skiftes eller overtas uskiftet.

Uskiftet bo

Hvis du og din samboer hadde eller har hatt barn sammen, kan du (med tillatelse fra særkullsbarna) overta felles bolig, eventuell hytte og bil uskiftet.  Det betyr at ingen del av denne formuen blir utdelt som arv nå, men at alt blir fordelt når du er død.  Har dere fellesbarn, kan ikke disse nekte deg å overta den nevnte delene av formuen uskiftet.  Les mer om uskiftet bo her.

Hvis særkullsbarna tidligere har undertegnet på at de går med på uskiftet bo, er de bundet av dette, forutsatt at de var myndige da de undertegnet.

Er du i tvil om hva som er best for deg, kan du be oss i NorJus om hjelp.  Ring 22 555 180 eller skriv en melding i boksen på denne siden og forklar hva du trenger hjelp til.

Skifte av boet

Hvis du er arving i boet (se mer om det lenger nede på siden), kan du kreve at boet skal skiftes.

Hvis du ønsker at boet skal skiftes privat, og hvis du ønsker å ha innflytelse over arveoppgjøret, må du undertegne på en skifteerklæring som sendes retten.  Når du undertegner her, tar du ansvar for din samboers gjeld samtidig som du får kontroll på arveoppgjøret enten alene eller sammen med andre arvinger som også har undertegnet.

Alternativt kan du la være å undertegne, og heller la dine medarvinger ta ansvar for gjelden og stå for gjennomføringen av arveoppgjøret.  Da vil du ikke ha noen innflytelse over arveoppgjøret.

Et annet alternativ er å kreve offentlig skifte.

Hvor mye arv har jeg krav på?

For å finne ut av det, må formuen skiftes.

Hvis det ikke finnes noe testament, og dere hadde felles barn, arver du 4 G (fire ganger folketrygdens grunnbeløp).  Det som blir igjen, fordeles på din samboers barn og eventuelle andre arvinger.

Hvis dere har levd sammen i minst fem år, og din samboer har tilgodesett deg i testament med minst 4 G (fire ganger folketrygdens grunnbeløp), skal du arve opp til 4 G før det blir aktuelt å dele ut noe til barna, som for øvrig arver det som er bestemt i testamentet eller følger av Arveloven.  Vær klar over at barna har krav på såkalt pliktdelsarv.  Er du usikker på hvordan arven skal fordeles, kan du gjerne ringe oss i NorJus for hjelp, tlf 22 555 180 eller skrive en melding i boksen på denne siden og forklar hva du trenger hjelp til.

Er det bestemt i testament at du skal arve maksimalt av det som er mulig, har barna bare krav på pliktdelsarven.

Om du mottar en forsikringsutbetaling, får dette ingen betydning for din arverett.