Skriv ut

Hvor stor del av arven har barna krav på etter sine foreldre? Pliktdel – fri tredjedel

Hvis foreldrene ikke skriver testament, arver barna eller eventuelt barnebarna eller oldebarna alt. Det hender imidlertid at foreldre ønsker at noen andre skal arve dem, eller at et av barna skal arve mer enn de andre.

For å sikre alle barna en viss minstearv, bestemmer arveloven at barna har krav på 2/3 av det foreldrene etterlater seg, men ikke mer enn maksimum 1 million kroner til hvert barn fra hver av foreldrene. (Arveloven §29).  Denne arven kalles pliktdel eller pliktdelsarv.  Den delen av arven som foreldrene fritt kan testamentere bort kalles ofte den fri tredjedelen (selv om den er større enn en tredjedel dersom pliktdelsarven er en million pr arving).  Milliongrensen vil bli økt til 15 G (femten ganger Folketrygdens grunnbeløp) når ny arvelov trer i kraft.

Sett at foreldrene etterlater seg 3 barn og verdier for kr 900 000.  Da har foreldrene rett til å testamentere bort 1/3 av kr 900 000, altså kr 300 000, mens barna har krav på å arve kr 600 000 (2/3 av 900 000).  Fordelt på 3 barn blir det kr 200 000 på hver.

Hvis foreldrene etterlater seg mange penger og få barn, gjør regelen om maksimumsarv på kr 1 million at foreldrene kan testamentere bort nokså mye.  Sett at foreldrene etterlater seg 1 barn og verdier for kr 10 millioner.  Barnet har krav på kr 1 million fra hver av foreldrene, altså kr 2 millioner tilsammen.  Resten, kr 8 millioner, kan foreldrene testamentere bort fritt.
Hvis et av barna er død, men har etterlatt seg egne barn, har disse barna (barnebarna) krav på sin forelders del av arven, på deling.

Hvis det døde barnet har etterlatt seg seks egne barn eller flere, gjelder det spesielle regler om maksimumsarv.