Skriv ut

Hvem arver hvis det ikke er skrevet testament?

Ektefelle

Hvis avdøde var gift, består arven av avdødes del (vanligvis halvparten) av felleseiet samt avdødes eventuelle særeie. Hadde avdøde barn, barnebarn eller oldebarn, arver ektefellen (enken/enkemannen) ¼ av avdødes formue, minimum 4G (fire ganger folketrygdens grunnbeløp).

Var avdødes nærmeste slektninger foreldre, søsken eller etterkommere av disse, arver ektefellen halvparten av avdødes formue, minimum 6 G (seks ganger folketrygdens grunnbeløp).

Finnes det bare fjernere slektninger, arver ektefellen alt.  Ofte overtar ektefellen boet uskiftet.  Uskiftet bo kan du lese mer om her.

Hvis din ektefelle er død, og du og din ektefelle hadde ordinært felleseie med like store andeler av formuen hver, går altså din grense for å arve alt, altså hele boet ved en samlet formue på 8 G hvis din ektefelle hadde barn.  Hvis ektefellen ikke hadde barn, går grensen ved 12 G.
Hvis en del av formuen består av arv eller gave noen av dere har fått fra andre, eller hvis noen av dere har hatt med dere formue inn i ekteskapet, kan det bli aktuelt med skjevdeling.  Skjevdeling innebærer at man kan ta med seg ut av ekteskapet alt man hadde med seg inn + arv og gaver man har fått fra andre enn ektefellen.  Når et ekteskap oppløses fordi den ene ektefellen dør, kan både den gjenlevende ektefellen og den avdøde ektefellens arvinger kreve skjevdeling.  Hvis ingen krever skjevdeling, faller retten til skjevdeling bort.  Når et uskiftet bo skal skiftes, kan ingen kreve skjevdeling.

Hvis du tror at skjevdeling kan være aktuelt i ditt tilfelle, må du søke råd hos advokat med særskilt kunnskap om skjevdeling.  Hos NorJus har vi høy kompetanse på skjevdeling.

Arveloven §6
Arveloven kapittel 3
Ekteskapsloven §59

Barn (Første arvegangsklasse, livsarvinger)

Hvis avdøde hadde barn, arver de det som er igjen etter at eventuell enke/enkemann har fått sitt.  Er det mor eller far i en ordinær familie uten særkullsbarn som er død, vil enken / enkemannen ofte overta boet uskiftet.  Når den siste av foreldrene er borte, blir boet skiftet (gjort opp).  Hvis ingen av foreldrene hadde særeie, vil arven da bli ansett for å komme med en halvpart fra hver av foreldrene.

Arveloven §1
Arveloven kapittel 3

Barnebarn, oldebarn (Første arvegangsklasse, livsarvinger)

Arver hvis avdødes barn er død eller gir avkall på arv. Får sin forelders arv.

Arveloven §1

Mor, far, søsken og deres etterkommere (Andre arvegangsklasse)

Hvis avdøde var gift og barnløs, arver de det som blir igjen når enken/enkemannen har fått sitt, dvs. vanligvis ½ av avdødes del av felleseiet og ½ av avdødes eventuelle særeie.  Ofte vil barnløse ektefeller arve hverandre fullstendig på grunnlag av gjensidig testament.  Foreligger det ikke gjensidig testament, vil uskiftet bo kunne være aktuelt hvis avdødes formue er større enn 6 G (seks ganger folketrygdens grunnbeløp).  Er formuen inntil 6 G, bør enken/enkemannen skifte boet, da hun eller han i så fall arver alt.  (Merk at det er avdødes formue som skal være inntil 6 G.  Hvis ektefellene har ordinært felleseie med like stor andel hver, vil grensen ligge ved en samlet formue på 12 G.)

Var avdøde ugift og barnløs, får arvingene i 2. arvegangsklasse alt.  Hvis avdøde hadde barn, barnebarn eller oldebarn, går ingen ting av arven til 2. arvegangsklasse.

Arveloven §2
Arveloven kapittel 3

Besteforeldre, onkler, tanter, fettere, kusiner (Tredje arvegangsklasse)

De arver bare hvis avdøde var ugift, barnløs og ikke hadde noen nære slektninger av den typen som er nevnt over.  Hvert besteforeldrepar eller besteforeldregren får isåfall hver sin halvpart av arven.

Arveloven §3

Frivillige organisasjoner

Arver alt hvis avdøde ikke har noen arvinger som er nevnt over og heller ikke har skrevet testament.  Staten står for fordelingen av arven.

Arveloven §46

Mor, far, søsken, besteforeldre osv. kan man gjøre arveløse ved å skrive testament.  Det kan man ikke med ektefelle, barn, barnebarn og oldebarn.