Skriv ut

Hvem kontrollerer at vi fordeler arven riktig?

Det finnes i dag ingen offentlig kontroll av at reglene i Arveloven og eventuelt Ekteskapsloven blir fulgt.

Hvis en av arvingene har fått fullmakt fra de andre til å være bobestyrer, dvs. å gjøre boarbeidet og fordele arven, er det viktig at bobestyreren hverken føler seg, eller blir mistenkeliggjort.  For å unngå dette kan det i mange tilfelle være fornuftig å la arveoppgjøret bli kontrollert av arverettsadvokat.

Hvis du ønsker hjelp til dette av NorJus, er du velkommen til å skrive en melding til oss i boksen på denne siden eller ringe 22 555 180.

Nedenfor finner du noen eksempler på når det kan være aktuelt å be om advokathjelp til å kontrollere arvefordelingen.

Ektepar med felles barn

I mange arveoppgjør gir fordelingen seg selv, som f.eks. når et ektepar, først den ene og senere den andre dør, og etterlater seg felles barn.  Da skal arven fordeles i så mange like deler som det er barn.

Hvis ekteparet har skrevet testament sammen, skal dette etterleves med mindre det strider mot pliktdelsreglene.  Uten inngående kjennskap til arvereglene, er det ikke å anbefale å prøve seg på vurdering eller tolkning av et testament.  Dette gjelder også testamenter som ser enkle og forståelige ut.  Grunnen er at det likevel kan være i strid med sentrale regler.

Hvis bare den ene ektefellen har skrevet testament, må det bringes klarhet i om vedkommende hadde rett til å testamentere bort det han eller hun har gjort.

Ektepar med særkullsbarn

Er det særkullsbarn og stemor eller stefar, kan fordelingen bli meget komplisert pga mulig særeie og skjevdeling.  Med skjevdeling menes – veldig enkelt og unøyaktig – at man kan ta med seg ut av ekteskapet det man har tatt med seg inn da man giftet seg eller som man senere har fått i arv eller gave.  Beregning av skjevdelingsformuen er som regel så innviklet at selv advokater kan streve med å få det riktig til.

Arv etter fjernere slektninger

Ved arveoppgjør etter fjernere slektninger, vil det ofte være relativt enkelt å beregne fordelingen hvis man tenker seg slekten som et tre med grener og kvister, der det går like mye arv ut til hver gren.  Er det halvsøsken i slekten, kan beregningene bli mer komplisert. Det samme gjelder hvis det er skrevet testament.

Tolkning av testament

Ved testamentsarv kan det ofte oppstå tolkningsspørsmål.  Det kan også bli spørsmål om hvorvidt testamentet i større eller mindre grad strider mot regler i Arveloven eller hvilke virkninger testamentet vil få når det skal sammenholdes med reglene i Arveloven.

Arv av aksjer og fast eiendom

Ved arv av aksjer eller fast eiendom som arvelateren ikke har brukt som egen bolig eller hytte, kan det oppstå spørsmål om hvordan verdien skal fastsettes.  Som hovedregel skal man ta hensyn til latent skatt, altså skatt som arvingen før eller senere vil måtte betale.