Hva er et dødsbo?
Når noen er død, oppstår det et dødsbo. Dødsboet består av avdødes formue, gjeld, rettigheter og forpliktelser (altså ikke bare innbo og løsøre, slik ordet dødsbo ofte forstås i dagligtalen).
Er det bare én arving, går dødsboet inn i arvingens formue, og dødsboet opphører raskt å eksistere som dødsbo.
Er det to eller flere arvinger, må gjeld og forpliktelser gjøres opp, og eiendeler selges, gis bort, fordeles mellom arvingene eller kastes.
Fordelingen av boets verdier må gjøres slik det er bestemt i Arveloven og eventuelt testament. Hvis avdøde etterlot seg ektefelle, må også Ekteskapsloven følges. Hvis avdøde i tillegg etterlot seg særkullsbarn eller andre arveberettigede slektninger, kan arveoppgjøret bli komplisert. Det har sammenheng med de såkalte skjevdelingsreglene. Grovt og unøyaktig går skjevdelingsreglene ut på at det man har tatt med seg inn i ekteskapet eller arvet eller fått i gave, kan tas med ut igjen ved skilsmisse eller død. Hvis ektefellene har hatt gjeld under ekteskapet (det er jo det vanlige), blir beregningen av skjevdelingsformuen så komplisert at risikoen for å gjøre feil er betydelig, selv for advokater med gode kunnskaper i arv og skifte. I et vanlig arveoppgjør kan forskjellen på riktig og feil beregning av skjevdelingsformuen gå opp i hundretusener av kroner.
I NorJus har vi meget høy kompetanse på skjevdeling. Ring 22 555 180 eller skriv en melding i boksen på denne siden for å høre hva vi kan hjelpe deg med.