Skriv ut

Hva kan jeg bruke, gi eller testamentere bort når jeg sitter i uskiftet bo?

Hvor mye kan jeg testamentere bort?

Uskifteboet består av to deler: Din del og avdødes del. Du har rett til å testamentere bort alt som tilhører din del, men har du barn eller barnebarn, kan du ikke testamentere bort det som blir pliktdelsarv etter deg.  Har dere hatt vanlig felleseie, betyr dette at du normalt ikke kan testamentere bort mer enn en sjettedel av hele boet (en tredjedel av din halvpart av totalboet).  Det er fordi pliktdelsarven utgjør to tredjedeler (maksimalt 15G – femten ganger Folketrygdens grunnbeløp – til hvert barn).  Vær klar over at når pliktdelsarven skal beregnes, er det verdiene på dødstidspunktet som teller,  ikke verdiene da testamentet ble skrevet.

Hvor mye av formuen kan jeg bruke opp?

Du kan bruke det du vil av boet, men ikke på en kritikkverdig måte slik at verdiene i boet minsker vesentlig.

Hvor store gaver kan jeg gi bort?

Du kan ikke gi bort store gaver («gaver som står i misforhold til formuen i boet») uten at arvingene går med på det.  Gir du f.eks. en gave som i verdi utgjør mer enn 15-20% av boet, vil nok det anses å være en for stor gave.  Dette gjelder uansett hvem som mottar gaven.  Som gave regnes det også hvis du selger noe til underpris (gavesalg).  Da er det gaveelementet i salget som regnes som gave.

(Arveloven §23).

Hvis en arving får vite om en slik stor gave, må arvingen gå til rettssak innen ett år og kreve at gaven blir tilbakeført til uskifteboet.  Hvis arvingen ikke gjør det, mister han eller hun retten til senere å fremme et slikt krav.

Kan jeg gi ulikt mye i gaver og arveforskudd til livsarvinger (barn, barnebarn) når jeg sitter i uskiftet bo?

Gir du en gave til en av arvingene dine, og denne gaven er så stor eller av en slik karakter at den må anses som forskudd på arv, vil de andre arvingene som du sitter i uskiftet bo med, kunne kreve å få tilsvarende.

Det finnes ingen praksis for hvor store gaver som rammes av denne regelen, og i juridisk teori er meningene delte om hvor grensen går.  Generelt bør du derfor være forsiktig med å gi store gaver, dvs. over ca. kr 10-20.000 til enkeltarvinger uten å få samtykke fra de andre.  Gaver til merkedager, som f.eks. bursdager, konfirmasjon og bryllup vil sjelden rammes selv om de er relativt store dersom du behandler arvingene rimelig, og noenlunde likt.  (Er det f.eks. bare ett av barna dine som har giftet seg og fått bryllupspresang, kan ikke de andre barna forlange å få tilsvarende.)

(Arveloven §24).