Skriv ut

Hvordan skal arven fordeles?

Når gjeld og utgifter er betalt, skal det som blir igjen fordeles på arvingene.

Det følger av slektsarvereglene i arveloven og/eller av et eventuelt testament hvordan arven skal fordeles.  Arveloven følger grenprinsippet, dvs. at hver slektsgren får like mye.

La oss for eksempel si at en ugift mann etterlater seg nevøer og nieser, barn av hans 3 avdøde søsken.  Søsknene hadde henholdsvis tre, to og ett barn.

Hvis han ikke hadde skrevet testament, ville arven bli fordelt slik:  De tre arver 1/9 hver (1/3 : 3).  De to arver 1/6 hver (1/3 : 2), mens enebarnet arver 1/3.

Finnes det halvsøsken blant arvingene, blir regnestykket litt mer komplisert.  Det som er viktig å huske på er at halvsøsken kun arver sin biologiske far eller mor.  La oss si at et ektepar er gått bort.  De hadde ordinært felleseie og etterlater seg 2 felles barn og 1 barn som bare er barn av mor.  Da vil de to helsøsknene dele farsarven (halve boet), og altså hver få ¼ av den totale arven.  Morsarven (den andre halvparten av boet) får hvert av barna 1/3 av, dvs. 1/6 av den totale arven hver.  Totalt vil de to helsøsknene arve 1/4 + 1/6 = 5/12 hver, mens halvsøskenet vil arve 1/6 (= 2/12).