Skriv ut

Min ektefelle, som hadde barn fra tidligere forhold (særkullsbarn) er død. Hvilke rettigheter har jeg? Skjevdeling, særeie

Begravelse og gravsted

Med mindre din ektefelle har gitt skriftlig uttrykk for noe annet, er det du som bestemmer hvordan begravelsen skal være og hvor din ektefelle skal gravlegges.  Hvis du ikke vil ha ansvar for dette, er det avdødes barn som skal bestemme.

Gjennomføring av arveoppgjøret

Ingen eller bare små verdier i boet

Det kan hende at din ektefelle ikke etterlater seg formue av betydning.  I så fall kan en person som stod din ektefelle nær, gjerne du ta ansvar for begravelsen og betaling av eventuell gjeld innenfor rammen av det som måtte finnes av penger i boet.  Dette skjer ved at du fyller ut et skjema om dødsbo av liten verdi og leverer til tingretten eller byfogden.  Retten vil da utstede en attest.  Retten gir ikke informasjon til de andre arvingene om dette.  Hvis du vil at de skal bli informert, må du gjøre det selv.

Hvis det skulle bli noe til overs når begravelse og gjeld er betalt, har du krav på å arve dette, opp til en grense på 4 G (fire ganger folketrygdens grunnbeløp).

Det er verdier i boet

Hvis det er verdier i boet, skal boet enten skiftes eller overtas uskiftet.

Uskiftet bo

Hvis barna til din ektefelle (særkullsbarna) går med på det, kan du overta boet uskiftet.  Det betyr at det ikke blir utdelt noen arv nå, men at alt blir fordelt når du er død.  Har dere fellesbarn, kan ikke disse nekte deg å overta deres arv uskiftet.  Les mer om uskiftet bo her.

Hvis særkullsbarna tidligere har undertegnet på at de går med på uskiftet bo, er de bundet av dette, forutsatt at de var myndige da de undertegnet.

Hvis boet skiftes, har du krav på ektefellearven, dvs. 25 % hvis det ikke er skrevet testament.  Hvis boet beholdes uskiftet til du er død, vil din arverett gå tapt.

Hvis du har større skjevdelingsformue enn det din ektefelle hadde, vil du og dine arvinger kunne tape på at du går med på uskiftet bo.  Det står mer om skjevdeling lenger nede på siden.

Er du i tvil om hva som er best for deg, kan du kontakte NorJus på 22 555 180 eller skrive en melding i boksen på denne siden.

Skifte av boet

Hvis du velger å skifte boet, innebærer det at din og din avdøde ektefelles formue skal gjøres opp og fordeles mellom deg og de arvingene som krever skifte.  Hvis du ønsker at boet skal skiftes privat, og hvis du ønsker å ha innflytelse over arveoppgjøret, må du undertegne på en skifteerklæring som sendes retten.  Når du undertegner her, tar du ansvar for din ektefelles gjeld samtidig som du får kontroll på arveoppgjøret enten alene eller sammen med andre arvinger som også har undertegnet.

Alternativt kan du la være å undertegne, og heller la dine medarvinger ta ansvar for gjelden og stå for gjennomføringen av arveoppgjøret.  Da vil du ikke ha noen innflytelse over arveoppgjøret.

Et annet alternativ er å kreve offentlig skifte.

Hvor mye arv har jeg krav på?

For å finne ut av det, må formuen skiftes.  Det skjer i form av et såkalt sammensatt skifte.  Det foregår i to trinn.

Det første trinnet går ut på å beregne den samlede formuen du og din ektefelle hadde, og fordele denne riktig mellom deg på den ene siden og avdøde på den andre.  Dette trinnet kalles ektefelleskifte.  Hvis du og din ektefelle hadde med dere formue av ulik størrelse inn i ekteskapet, eller senere har fått arv eller gave av betydning, kan det bli aktuelt med såkalt skjevdeling.  Det betyr, svært forenklet at det man har tatt med seg inn, blir med ut igjen ved skilsmisse eller død.  Beregningen av skjevdelingsformuen beror på i hvilken grad de arvede eller innbrakte verdiene er i behold eller ikke.  Beviskravet er strengt.  Videre beror beregningen på hvor mye gjeld dere hadde da dere giftet dere.  Uten å ha inngående kjennskap til skjevdelingsreglene, er det i de fleste tilfeller svært vanskelig å beregne skjevdelingsformuen riktig.  Forskjellen mellom riktig og feil beregning kan fort komme opp store beløp.  Hvis du vil ha hjelp av NorJus til å beregne skjevdelingsformuen, er det bare å ringe oss på 22 555 180 eller skrive en melding i boksen på denne siden.

Videre skal den såkalte likedelingsformuen og eventuelt særeie fordeles.  Også dette kan være komplisert dersom dere hadde gjeld.

Trinn to i det sammensatte skiftet er fordelingen av avdødes formue mellom arvingene.  Du arver en fjerdedel hvis det ikke er skrevet testament, minimum 4 G (fire ganger folketrygdens grunnbeløp).  Er det f.eks. bestemt i testament at du skal arve maksimalt av det som er mulig, vil særkullsbarna bare ha krav på pliktdelsarven.

Inneholder din ektefelles bo verdier for mindre enn 4 G, vil du arve alt.  Da arver barna ingen ting.  Dette gjelder selv om du i tillegg mottar en forsikringsutbetaling.